Bangladesh ligger på den indiske halvøy med Bengalbukta i sør, Myanmar i øst og India i nord og vest. Gjennom landet renner elvene Ganges og Brahmaputra som gir fruktbar jord. Det er ikke uten grunn at Bangladesh er blant verdens største produsenter av mango, grønnsaker og ris.
Midt i hjertet av Bangladesh ligger hovedstaden Dhaka som huser 25 millioner av landets 165 millioner innbyggere. Byen ligger ved elven Buriganga, omkranset av tropisk vegetasjon. Innenfor bymurene finner du levninger som representerer landets rike historie i kombinasjon med det moderne og fremtidsrettede.
Dhaka er selve symbolet for reisen Bangladesh har hatt; fra krydderhandelens storhetstid via borgerkrig til middelklassens fremvekst. Du vil kunne se palasser, moskeer og fort fra 16- og 1700-tallet, vestlig-inspirerte bygninger fra kolonitiden, og skyskrapere som knapt har fått åpnet dørene. En ung, økende middelklasse har gitt serviceindustrien et momentum, og det bygges stadig nye kjøpesentre, restauranter og rekreasjonsarenaer.
Bangladesh har de siste 20 årene vært en av de raskest voksende økonomiene i verden. For å ta neste steg i utviklingen har landet iverksatt en storstilt satsing på IT og teknologi, men skrur vi tiden et halvt århundre tilbake var situasjonen en helt annen. Det er nemlig lite som tilsier at Bangladesh skulle lykkes.
Et vanskelig utgangspunkt
Bangladesh har ikke alltid vært Bangladesh. Historisk har landet vi i dag kjenner som Bangladesh, utgjort den østre delen av Bengal-regionen. Gjennom flere tusen år har landet blitt omtalt som «Øst-Bengal»; fra Induskulturen til koloniseringen av Sør-Asia. Det var først da britene delte Britisk India i to av landet fikk et navneskifte, nemlig «Øst-Pakistan».
Logisk nok fikk de sitt nye navn som en følge av sammenslåingen med Pakistan i 1947. Dette var en milepæl i Bangladesh’ historie, men det var langt fra noen gullalder. Britene valgte å vektlegge kulturelle og religiøse hensyn da Britisk India ble delt i to, og geografien var tilsidesatt. Den nye nasjonen endte opp på hver sin side av India, uten å dele grenser – et dårlig utgangspunkt for en ny nasjon.
Forholdet mellom øst og vest var konfliktfylt fra starten av. Ingen av områdene var spesielt rike på ressurser, begge var tett befolket og den politiske situasjonen var ustabil. Da Bangladesh erklærte sin uavhengighet 26. mars 1971, startet en åtte måneder lang borgerkrig. Etter at krigen var over, hadde mellom 300 000 og 3 000 000 bengalere mistet livet og 10 000 000 var drevet på flukt.
Mirakelet Bangladesh
Å påstå at Bangladesh hadde et dårlig utgangspunkt som selvstendig nasjon vil være en underdrivelse. Landet var revet i stykker av krigen i 1971 og pengesekken var tom.
De første årene som selvstendig nasjon var heller ikke enkle, med flere militærkupp og politiske attentat. Barnedødeligheten lå på over 20 prosent, under en femtedel kunne lese og skrive, og de fleste levde langt under fattigdomsgrensen.
Få, om noen, kunne se for seg at landet skulle bli en av de raskest voksende økonomiene de påfølgende tiårene. Det er kanskje derfor mange beskriver Bangladesh som et mirakel. Se video om Bangladesh her.
Etter at Bangladesh gradvis stabiliserte seg, ble det iverksatt flere tiltak som har bidratt til endring. Myndighetene åpnet opp for det private næringslivet, utdannelse ble i større grad prioritert, og folkehelse stod på agendaen.
Statistikkene for perioden er bemerkelsesverdige. Kun Kina har hatt en raskere vekst i jordbruket siden 1995, barnedødeligheten har falt til tre prosent, fire av fem er lese- og skrivekyndige og landet har opplevd en vekst i BNP på mer enn to prosent hvert eneste år siden 1982 – ikke minst har forventet levealder steget fra 45 år i 1972 til 73 år i 2021.
IT-nasjonen Bangladesh
For å ta det neste steget i utviklingen, har myndighetene valgt ut IT og teknologi som satsingsområder. Målet er rett og slett å bli «IT-nasjonen Bangladesh». Men industrien er langt fra ny; den har eksistert i 60 år.
Opprinnelseshistorien for IT-sektoren i Bangladesh startet på 60-tallet, da den første datamaskinen kom på plass. I den spede begynnelsen ble datamaskiner hovedsakelig brukt i vitenskapen, og det var først etter frigjøringen i 1971 at avansert datautstyr ble importert i større skala. På 80-tallet begynte privatpersoner å ta datamaskinen i bruk, og da internett ble mer tilgjengelig på 90-tallet tok en gryende eksportnæring form.
Det var likevel ikke før finanskrisen i 2008 at landet startet en storsatsing på IT-sektoren. Bangladesh hadde riktignok nylig blitt kåret til det beste sørasiatiske landet i kategoriene «software» og «konkurransedyktige IT-tjenester» av Japans Internasjonale samarbeidsbyrå for IT i Sør-Asia, men det var myndighetenes lansering av «Visjon 2021» som satte fart på utviklingen.
«Visjon 2021» er en ambisiøs plan for å utslette fattigdom, gi alle helsedekning og etablere landet som et økonomisk knutepunkt i regionen. For å nå målene spiller teknologien en viktig rolle. De kaller ambisjonen «Det digitale Bangladesh», og som navnet tilsier innebærer det en storstilt satsing på nødvendig infrastruktur, tilrettelegging for bruk av ny teknologi og fokus på IT i utdanningen.
Med norske øyne kan noen av tiltakene virke som noe vi tar for gitt, for eksempel opprettelsen av et telefonnummer for nødetater eller digitale banktjenester. Likevel er dette tjenester som i stor grad bidrar til å redde liv, få folk ut av fattigdom og øke sosial mobilitet.
Andre initiativer er derimot i den andre enden av skalaen. For eksempel lanserte myndighetene en ny AI-strategi rett før Covid inntraff og sammen med selskap som IBM investeres det i såkalte «frontier tech»-fasiliteter.
For å bli enda mer konkret, så har Bangladesh:
- Verdens nest største pool av IT-frilansere – hele 600 000.
- Det niende største mobilmarkedet i verden, med 160 millioner abonnenter.
- En IT-sektor som er forventet å eksportere for rundt 40 milliarder norske kroner i 2025.
Urban ungdom med utdanning
Det er ikke lett å forestille seg hvordan et land kan ha hatt en såpass rask utvikling i bruk av teknologi, men for Bangladesh har det vært to forhold som har gjort det mulig: En ung befolkning og rask urbanisering.
I Bangladesh er en tredjedel av befolkningen under 15 år og medianalderen er knappe 27,9 år. Det gjør befolkningen til en av de 20 yngste i hele verden.
Utdanning har derfor vært et prioritert område for myndighetene. I dag blir 97 prosent av alle barn innrullert på skolen, og omtrent 60 prosent går videre fra grunntrinnene. Resultatet kommer spesielt godt til syne på statistikken for lese- og skrivekyndighet.
Samtidig opplever landet en storstilt urbanisering. Byene tilbyr mer spesialiserte jobber utenfor primærnæringene, et bredere tilbud av rekreasjonsaktiviteter og muligheter for større velstand. Byer har ofte en sammenheng med en økende middelklasse, og er nærmest en forutsetning for økonomisk vekst. I Bangladesh estimeres det at 48 prosent av befolkningen vil bo i by innen 2030.
Kombinasjonen av en ung befolkning med grunnleggende skolegang som flytter til byene, har skapt mange mulighetsrom for bruk av teknologi – ikke minst med tanke på høyere utdanning.
Produserer 65 000 IT-utdannede i året
I dag er det rundt 150 universiteter spredt over hele Bangladesh, men hvorav de fleste er sentrert i byer som Dhaka, Chittagong og Khulna. Flere av dem er spesielt rettet mot IT, teknologi og ingeniørfag.
Hvert år uteksamineres det 500 000 fra bengalske universiteter, hvor rundt 65 000 av dem har IT-faglig kompetanse – og omtrent alle snakker engelsk. For oss har det vært viktig å ta en posisjon hvor vi kan rekruttere de flinkeste av disse, og derfor har vi satt utviklerne øverst i Cefalo-modellen.
Teknologi skal gi økonomisk vekst
Satsingen på teknologi henger også sammen med andre mål i den nye visjonen, spesielt de økonomiske. I arbeidet med å gjøre landet mer attraktivt for investorer, og dermed bidra til å omstille økonomien fra jordbruk og primærnæringene, har Bangladesh opprettet økonomiske soner for ulike industrier.
Som et godt eksempel ble det i 2010 etablert et eget myndighetsorgan med mandat til å forvalte såkalte «hi-tech parker».
Bangladesh startet utbyggingen av de første parkene noen år senere, men det er først i den senere tid at utviklingen har skutt fart. Ofte etableres parkene i samarbeid med et av landets mange universiteter, men nylig ble det kjent at det koreanske konglomeratet Youngone etablerer den første private hi-tech parken i havnebyen Chittagong. Initiativet skal bidra til å forbedre start-up-økosystemet og utvikle hi-tech-industrien i landet.
Selv om det fortsatt er en lang vei før IT utgjør majoriteten av den bengalske økonomien, er teknologi en betydelig vekstdriver. Som nasjon eksporterer Bangladesh allerede software og IT-produkter til mer enn 50 nasjoner, og veksten har vært enestående. I 2009 ble det eksportert IT-relaterte tjenester og produkter for 250 millioner norske kroner, i dag utgjør eksporten omtrent 10 milliarder og innen 2025 estimeres det at eksporten utgjør nærmere 40 milliarder.
Ved å gjøre IT og teknologi til et fortrinn kan Bangladesh nyte godt av fruktene det gir; bedre og billigere offentlige tjenester og et konkurransedyktig næringsliv.
Et bredt utvalg av høyt kompetente utviklere
Det er ikke uten grunn at vi har etablert oss i Bangladesh. Satsingen på IT og teknologi har gjort det mulig å rekruttere høyt utdannede og erfarne utviklere, og vår strategi er å være den mest attraktive arbeidsgiveren for disse. Det kommer våre norske kunder til gode.
Er du nysgjerrig på ekstern utvikling? Vi tar gjerne en hyggelig prat med deg på telefon, møte eller video.
Skrevet av Per Einar Myklebust
CEO & Founding Partner
